fredag 30. september 2011

Norsk næringsliv

Det norske næringsliv vil si alle de bedriftene i Norge som jobber for verdiskapning. Dette er i de fleste tilfeller private bedrifter, men det det kan også være halvprivate bedrifter hvor staten har en reell kontroll, men bedriften har også eiere og er aksjer notert. Et eksempel på dette er statoil. Ideelle organisasjoner er ikke en del av næringslivet og heller ikke statlige bedrifter, slik som skoler og sykehus. Skoler og sykehus har kun som formål å bidra til velferdssamfunnet og ikke til verdiskapning.
Det norske næringslivet må forholde seg til staten i den forstand at de må betale skatt, enten av inntekt eller overskudd, og i tillegg kommer arbeidsgiveravgifter. Disse skattene fører til at Norge kan opprettholde velferdsstaten. Så jo fler bedrifter som er i det norske næringslivet desto bedre grunnlag får man når man staten skal fordele i statsbudsjettet.
Man deler gjerne det norske næringsliv inn i fire næringsgrupper:

1.      Råvarebaserte næringer - henter grunnlaget for næringsdriften fra naturressurser som olje, fossefall, fisk, skog- og jordarealer og et stort utvalg av mineraler i bergarter. Disse ressursene er de som danner grunnlaget for en betydelig verdiskapning i Norge.

2.      Teknologi baserte næring - bygger produksjonen sin på avansert teknologi og spisskompetanse. Disse næringene har si bakgrunn i skipsbyggingstradisjoner og elektroteknisk industri. Teknologisk industri satser på spesialprodukter som krever høyteknologi og spisskompetanse.

3.      Tjenesteytende næringer - omfatter alt fra reiseliv, varehandel, bank, transport, forsikring, post, helsetjenester, advokat, regnskap til annen privat og offentlig tjenesteyting. Disse næringene er som oftest lokalisert i byer og tettsteder.

4.      IKT-næringer – omfatter alt fra medier og multimedier til informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Denne næringen vokser i dag. Innenfor IKT-næringen finner vi datadrift, IT-service, konsulentvirksomhet, programvareprodusenter, produsenter og leverandører av data-, radio – og fjernsynsutstyr, telekommunikasjon, multimedier og Internett.

Man har de siste 200 årene sett en strukturendring både internasjonalt og nasjonalt. I Norge hadde man på 1800 tallet en næringsstruktur som baserte seg på primærnæringene. Altså drev fleste parten med fiske, landbruk eller skogbruk. Dette utviklet seg da man kom inn i den industrielle revolusjon, hvor man gikk over til å bruke maskiner til å produsere produkter og behandle råvarer. Dette gjorde også at primærnæringene ble mer effektive, altså trengte man ikke så mye arbeidskraft. Videre har man nå gått over til tertiærnæringen og er nå inne i en epoke hvor handel og service er det dominerende, og i denne oppgaven skal vi si noe om hvorfor vi fikk denne utviklingen

Nasjonalt sett har man i de siste årene sett en utvikling som har ført til at sysselsettingsmønsteret har endret seg. I og med at tidligere u-land har utviklet industri og har en mye billigere arbeidskraft enn i Norge har mye av produksjonen blitt flyttet til blant annet Kina. Dette førte til at den gjennomsnittlige nordmann ikke kunne jobbe i produksjonsnæringen lenger. Etter hvert gikk man hovedsakelig å jobbe i primær- og sekundærnæringer til tertiærnæringer. Tertiærnæringer er service og tjenesteytende næringer, ergo Det Norske Veritas faller under denne næringen.
En av grunnene til at man har fått en strukturendring er at man får maskiner som erstatter arbeidskraft, og at utenlandske fabrikker tar over for norsk arbeidskraft grunnet mer lønnsomhet. Dette er felles for de andre vestlige landene også. Globalisering har dessuten ført til at man i Norge ikke trenger å produsere alle varer her til lands. Etter hvert som den gjennomsnittlige nordmanns økonomi har økt får man et større behov for tjenester. Altså har etterspørselen etter tjenester blitt større enn etter varer. Dette har hatt en innvirkning på strukturendringen.

Selv om hovedtrenden i strukturen har vært at man gradvis har gått over til tertiærnæringen har man allikevel noe sysselsetting innenfor primær- og sekundærnæringen. Dette er fordi vi i Norge har forekomster av Olje og gass. Denne bransjen gir Norge gode økonomiske tilskudd, men i forhold til inntektene er det allikevel få ansatte. En viktig del av næringslivet er også fiske og landbruk, men dette har blitt mer effektiviser opp igjennom årene og man har dessuten mulighet til å få de samme produktene fra andre land. Allikevel er det fortsatt et behov og ønske om å opprettholde disse bedriftene i Norge. Grunner til dette er at det er viktig at distriktene er bosatt, men det er også i den siste tiden blitt et tema at man ønsker kortreist man, altså at maten kommer fra Norge istedenfor at man skal benytte seg av unødvendig transport. Det er også viktig for mange å spise norsk mat fordi det er en del av vår kultur. Derfor finner man fortsatt norsk salmalaks og isbergsalat i butikkene.
Når man ser på strukturen internasjonalt er det vanskelig å se på det som et helhetlig bilde. Dette er fordi man har så store økonomiske forskjeller og grad av utvikling. Men de vestlige landene er i stor grad svært like som Norge og har fulgt den samme utviklingen fra hovedvekt på primer til tertiærnæring. I land med ustabil økonomi, nylig utviklet industri eller ikke utviklet industri er situasjonen en annen. Der driver man fortsatt i stor grad med primær eller sekundærnæring.

Hvorfor er entreprenørskap og innovasjon viktig for næringslivet?
Entreprenørskap og innovasjon hindrer arbeidsledighet og er derfor viktig for verdiskapning og sysselsetting i dagens samfunn. Jo flere nordmenn som er ansatt i bedrifter, jo høyere verdiskapning får du i bedriften som går tilbake til samfunnet. Dette gjør at vi får en norsk verdiskapning. I tillegg vil flere ansatte i norske bedrifter føre til lønninger som de ansatte igjen bruker på norsk næringsliv.
Næringslivet endres og utvikles kontinuerlig, og denne utviklingen skapes av oss mennesker. Det er helt naturlig for norske bedrifter å møte sterk konkurranse, og at bedrifter som går dårlig må legges ned. Det er derfor avgjørende for det norske samfunn at nye og mer effektive bedrifter erstatter og utkonkurrerer de firmaene som eksisterer slik at man får holdt sysselsettingen og verdiskapningen på nogelunde samme nivå. Vi kan si at entreprenørskap og innovasjon er drivkraften bak denne utviklingen.

De bedrifter som ikke bruker ny teknologi eller utvikler et produkt vil måtte legges ned. For å kunne få en velfungerende næringsutvikling vil det å fornye seg være viktig for en bedrift. Her har DNV vært flinke. De er godt oppdatert på ny teknologi og bruker dette for å samarbeide med kunder. Enkelt fortalt er innovasjon og entreprenørskap viktig slik at vi kan henge med i utviklingen, og at vi kan få et stabilt norsk næringsliv. Innovasjon og entreprenørskap er også viktig slik at norsk næringsliv er konkurransedyktige. 


Kilder: 
Næringslivsøkonomi, Økonomistyring, Dalefag 2009; Johan T. Dahlehttp://merkur3.cappelendamm.no/c358190/merkurmodul/vis.html?tid=360357
http://merkur3.cappelendamm.no/c358191/merkurmodul/vis.html?tid=394288

onsdag 14. september 2011

Det Norske Veritas

bildet er hentet herifra


Vi har valgt å besvare oppgavene med utgangspunkt i Det Norske Veritas (DNV). Vi valgte denne bedriften fordi den både påvirker nærmiljøet vårt, men er også en stor aktør internasjonalt. Bedriften har klart utformede mål og verdier. Målet til DNV er blant annet å trygge liv, arenaer, og miljø. Verdiene til Det Norske Veritas er i samme klasse som deres mål. De ønsker å fremstå som troverdige som aldri inngår kompromiss når det kommer til kvalitet eller integritet. Visjonen deres er ei heller et unntak. Den ytrer et ønske om global påvirkning for en trygg og bærekraftig fremtid.
Noe av det denne oppgaven vil omfatte er bedriftens kunder og konkurrenter. Vi skal blant annet også ta for oss fordeler og ulemper ved bedriftens foretaksform samt mye annet.

DNV leverer primært tjenester innen skips og offshore klassifikasjon, ulike sertifiseringstjenester innen kvalitet og miljø samt ulike rådgivningstjenester innen risiko styring. Hovedoppgaven til DNV er å levere tredjepartstjenester, som sikrer at de som kjøper en vare fra en selger kan føle seg trygge på at det de har kjøpt tilfredsstiller de kravene som stilles. Kundene det er snakk om her er opprinnelig skipsredere, skipsverksteder, utstyrsleverandører til skip og offshore industrien, skipsdesignere, og oljeselskaper. DNV har mange av verdens ledende bedrifter som sine kunder. Med en slik stor kundegruppe utgjør DNV i dag 17 % av markedsandelen innenfor shipping, hvor DNVs største konkurrenter utgjør hele 60 % til sammen. De resterende 23 % utgjør de mindre konkurrentene til DNV.
Selskapet tilhører tre bransjer, klassifikasjon, sertifisering og rådgivningsbransjen. Disse bransjene kjennetegnes ikke med produksjon, det er altså ingen varer involvert. DNV blir derfor en tjenesteprodusent, og ikke en vareprodusent.
DNV har ingen vesentlige konkurrenter i Norge, men mange på det internasjonale markedet. Innenfor bransjen klassifikasjon, en av DNVs viktigste tjenester, har de en engelsk konkurrent Lloyds register, en amerikansk konkurrent ved navn American Bureau of Shipping, og en japansk konkurrent Nippon Kaiji Kyokai. Det er disse konkurrentene som er større enn DNV og har til sammen 60 % av verdensmarkedet innenfor shipping. De mindre konkurrentene til DNV er fra Tyskland, Germanische Lloyds, og Bureau Veritas fra Frankrike. Innenfor sertifisering er disse to firmaene også konkurrenter, men Intertek, British Standard Institute, SGS og TUV fra Tyskland er også konkurrenter. Innen rådgivning og risikostyring konkurrer DNV med mange av de internasjonale konsulentselskapene. Innenfor bransjene DNV tilhører er det ingen spesielle lover og regler, men DNV bidrar i stor grad med å utvikle regler og standarder som ulike aktører i samfunnet må følge. På denne måten forsøker de å unngå ulykker og skader knyttet til de prosjektene som de klassifiserer eller sertifiserer.

Bedrifter deler sine aktiviteter inn i hoved og støtteaktiviteter. DNVs hovedaktiviteter omfatter oppgaver som må utføres for å skape et produkt, få det solgt og levert til kundene. Dette vil si utvikling av den teknologien som de tilbyr sine kunder og markedsføring av disse tjenestene og helt frem til salg og oppfølging. Støtteaktiviteter i DNVs tilfelle er de foretakene som skal støtte hovedaktivitetene og ledelsen. For eksempel trenger du noen som kan føre regnskap og budsjetter slik at ledelsen vet hvor mye de kan bruke på markedsføringen og utvikling i det neste kvartalet. DNV har et stort behov for å ha mange ansatte i deres bedrift for at selskapet skal kunne gå rundt. Dermed er det viktig at DNV tar vare på sine ansatte og tilbyr dem tilrettelegging. De tilbyr blant annet gratis buss til jobben for sine ansatte, barnehageplasser som avlastning og firmabil. Dessuten er det viktig at de fører en god ansettelses politikk. Denne behandlingen av de ansatte går under personalfunksjonen som også er en av DNVs støtteaktiviteter.

DNV er en selveiende stiftelse. Det betyr at de ikke har noen eiere, og at ikke noe av overskuddet blir betalt ut i til aksjonærer som i et AS, men alt overskuddet kan føres tilbake i bedriften til videre forskning, vekst og utvikling. En annen fordel for en bedrift som DNV er å være uavhengig, da de skal fremstå som profesjonelle og uavhengige av ulike interesser i det de gjør. Dersom noen eide bedriften kunne dette gi grunnlag for tvil om deres uavhengighet og tilliten til deres tjenester kunne ha blitt redusert. En ulempe med denne stiftelsesformen er at man ikke har noen å spørre om penger om man kommer i en finansiell knipe. Det vil si man kan selvfølgelig gå til en bank eller en finansinstitusjon, men de vil som regel ikke låne ut penger dersom bedriften er i en virkelig knipe. Noen vil nok også hevde at det er en ulempe at ledelsen og styret ikke kan investere sine egne penger i bedriften, og at dette gjør at styret og ledelsen ikke vil gjøre sitt beste. Men DNV er beviset på at en stiftelse kan drive godt økonomisk med riktig og god ledelse til tross for denne “ulempen”.


Alle bedrifter har interessenter og DNV er ei et unntak. På bildet under ser du noen av de typiske interessentene som gjerne vil ha innsyn i bedriften.


bildet er hentet fra dalefag sine sider


Men DNV må ikke forholde seg til alle disse. DNV har hverken aktive eller passive eiere, for som nevnt tidligere er DNV en selveiende stiftelse. Til tross for at DNV er en selveiende stiftelse må de fortsatt forholde seg til de øvrige aktørene. Når man har så mange interessenter å forholde seg til er det ikke alltid mulig å unngå interessekonflikter. Om ledelsen kommer med forslag om at hovedkontoret skal flyttes fra Veritas vil dette være lite hendig for de ansatte som er bosatt i lokalsamfunnet, og har lite lyst til å flytte på hele familien. Grunnet interessekonflikter er det mye DNV ikke kan engasjere seg i. Som eksempel vil de ikke eie eller utvikle teknologi, bare godkjenne. Dermed unngår de disse.


En verdiskapning vil si når bedrifter får mer for produktet enn hva det koster å lage og selge det. Ettersom DNV ikke produserer varer, men leverer tjenester, vil kostnaden tilsvare det det koster å ha folk ansatt. Da vil verdiskapningen være differansen mellom den kostnaden og det DNV tjener på å selge sine tjenester. På grunn av at DNV er en selveiende stiftelse som putter alle sine inntekter tilbake i bedriften, vil dette gi god forvaltning. DNV vil derfor vokse og utvikles, og dermed vil tjenestene og teknologien bli best mulig.

Innenfor rammevilkår skiller en mellom ytre- og indre rammevilkår. Når det er snakk om ytre rammevilkår gjelder det lovregler, økonomi, og kultur. Indre rammevilkår går mer på hvor dyktig ledelsen er, de ansattes kompetanse, bedriftens økonomi, og evnen til å tilpasse seg til ny teknologi. Slik vi har forstått det er DNV rimelig oppdatert på ny teknologi ettersom de trenger dette for sikkerheten for selskapet deres. De er også oppdatert på nye kommunikasjonsmidler for å handle med kunder over hele verden.  Når det kommer til de som skal bruke den nye teknologien, ergo ledelsen og de ansatte, samarbeider alle godt. Det har blitt forsket på at bedrifter som ansetter ledere internt fra bedriften har en bedre ledelse enn de bedrifter som ansetter noen utenfra. De som sitter i styret i DNV i dag
er alle ansatt internt fra selskapet 
(se bildet under).  Når vi ser på de økonomiske aspektene har DNV hatt en god lønnsomhet. De har ingen gjeld og egenkapitalen deres er nesten 70 %.


bildet er herifra
På bildet til venstre ser vi noen av de som nå sitter i konsernledelsen i DNV på Høvik. Alle fire har jobbet lenge for DNV før de kom hit. 










For en bedrift er det ofte viktig å ha et nettverk man kan støtte seg til. Nettverk er noe du opparbeider deg gjennom tiden og bekjentskap. Du kan bygge nettverket ditt basert på formelle og uformelle nettverk. Om du driver et lite foretak vil de uformelle nettverkene være de mest aktuelle fordi de omfatter venner, familie og bekjente. DNV er et såpass stort og profesjonelt selskap at det er kun de formelle nettverkene som vil være aktuelt å benytte seg av. Dette inngår enkeltpersoner som b.la regnskap, finansiering og produktutvikling. Innenfor formelle nettverk har vi også foreninger og nettbaserte nettverk som for eksempel etablererforeninger og advokater.






Vi har jobbet mye med Det Norske Veritas de siste ukene, og vi håper at gjennom dette innlegget har bidratt med å formidle all vår kunnskap om DNV, videre til dere!






Våre kilder
DNVs årsrapport 2010

DNVs hjemmeside